siste.ai AI. Kort og kjapt.

IMF slår alarm: AI kan gi kraftig økning i globale CO2-utslipp

Kunstig intelligens gir enorme muligheter – men kan også bli en klimaversting. IMF advarer nå om at AI kan øke verdens CO2-utslipp dramatisk innen 2030. Hva betyr dette for Norge, og hvordan kan norske bedrifter sikre grønn AI-satsing?

Publisert for 4 måneder siden

Illustrasjonsbilde av halayalex – freemium på Freepik.

Saken kort oppsummert:

  1. IMF anslår at AI kan gi mellom 1,3 og 1,7 gigatonn ekstra CO2-utslipp globalt innen 2030.
  2. AI-drevet strømforbruk kan bli like stort som hele Indias forbruk.
  3. Rapporten får kritikk for å undervurdere de reelle klimakostnadene.
  4. Norske bedrifter må tenke bærekraft og grønn energi i AI-satsingen.

AI gir klimahodepine – utslippene kan eksplodere

Det internasjonale pengefondet (IMF) advarer: Kunstig intelligens kan føre til mellom 1,3 og 1,7 gigatonn ekstra CO2-utslipp på verdensbasis fra 2025 til 2030. Det tilsvarer utslippene fra hele Italia – fem år på rad!

Årsaken er det enorme strømforbruket som følger med AI-trening og bruk av store språkmodeller. IMF anslår at AI-relatert strømforbruk kan nå svimlende 1 500 terawattimer (TWh) i 2030. Det er like mye som hele India bruker på ett år.

Økonomisk gevinst – men til hvilken pris?

IMF mener at de økonomiske fordelene ved kunstig intelligens vil veie opp for de økte utslippene. Men flere eksperter mener rapporten undervurderer klimakostnadene, fordi den bruker en lav karbonpris i regnestykket.

Debatten raser: Er det verdt å satse på AI hvis det går på bekostning av klimaet? Eller kan vi finne løsninger som gir både grønn vekst og teknologisk utvikling?

Hva betyr dette for Norge?

Norge har et fortrinn: Vi har rikelig med fornybar energi og et sterkt fokus på bærekraft. Det gir norske datasentre og teknologibedrifter en unik mulighet til å tilby «grønn AI» – altså AI-tjenester med lavt klimafotavtrykk.

  • Datasentre i Norge kan tiltrekke seg internasjonale AI-aktører som vil kutte utslipp.
  • Norske bedrifter kan bruke grønn strøm til å trene og drifte AI-modeller.
  • Offentlige og private aktører kan stille krav om energieffektivitet og klimaregnskap i AI-prosjekter.

Men cliffhanger: Vil norske aktører gripe denne muligheten – eller blir vi forbigått av land med billig, men skitten energi?

Hva bør norske bedrifter gjøre nå?

  • Velg datasentre med fornybar energi når du skal satse på AI.
  • Krev dokumentasjon på klimafotavtrykk fra AI-leverandører.
  • Vurder energieffektivitet og bærekraft når du utvikler eller kjøper AI-løsninger.
  • Følg med på nye krav og reguleringer – både fra EU og norske myndigheter.

Det er ingen tvil: Kunstig intelligens vil prege fremtiden. Men spørsmålet er om vi klarer å gjøre AI til en del av løsningen – og ikke problemet – i klimakampen. Følg med videre for flere tips og analyser om grønn AI!